Der det aldri er tid til å kjede seg ;)
I sommer fikk jeg endelig tak i slyngestokker, og i høst fikk jeg testa de ut.
Slyngebånd er en type firfletting gjort hengende. Båndet, eller snora, blir ganske rund.
Slike bånd har blitt brukt som slitekant nederst på kjoler og skjørt.
De brukes fortsatt på noen bunader.
Jeg prøvde ut litt forskjellig garn og fant ut at PT2 var litt svakt, noen av trådene røyk ganske ofte. Mens mitt plantefarga Per Gynt-garn tålte vekta av stokkene helt fint. Jeg testa også vevlin og fikk flott bånd av det også.
Før jeg forsøkte å slynge alene var jeg overbevist om at det var en tomannsjobb, men etter å ha prøvd meg fram fant jeg at det gikk ganske så greit alene også. Det kan dog være lurt å ikke vikle ut så lange tråder å jobbe med av gangen.
Jeg har forsøkt å filme når jeg slynger, men med heller stusselig resultat. Når jeg endelig får det til, kommer resultatet her 🙂
Siste kommentarer